Oppvokst som minstemann i en søskenflokk på fire på en fjellgard i Luster i Sogn. Fin oppvekst blant fjord og fjell, men det var ikke en blivende plass for en som skulle bli fotballproff. Derfor gikk turen til Rogaland for fotball og videregående skole, med prioriteringen i den rekkefølgen. Enda det ikke ble noe av drømmen som fotballproff (noe som tok tid å innse) ble jeg værende i Rogaland. Her fant jeg etter hvert plassen min på Jørpeland, hvor jeg også fant gode Elisabeth, og vi giftet oss i 2011, og har siden den tid fått to herlige gutter. Jeg utdannet meg innen sosiologi med ledelse, teologi og sjelesorg og har jobbet mye med blant annet HR, ledelse, veiledning og rekruttering. I øyeblikket jobber jeg med rådgivning, rekruttering og som leder av det gode felleskapet jeg får være en del av, Strand Huskirker.

I 2009 fikk jeg på ny begynne å følge Jesus, en spennende vandring jeg fortsatt er på. Sammen med Jesus og andre som følger han har jeg fått gjort meg mange erfaringer, både gode og mindre gode. Denne vandringen, eller dette livet, leves i hverdagen og er utgangspunktet for hvem jeg er, hva jeg tenker og hva jeg gjør. Hverdagsfelleskapet, hvor en tør å være åpen, ærlig, sårbar og modig, ja rett og slett være seg selv, har betydd enormt mye for meg. Og det har ofte vært rundt et kjøkkenbord, over et måltid eller en kopp te eller kaffe. Her har jeg fått lære mye av andre, og fått lære bort en del. Det har vært med å sette en retning på livet i praksis, og ikke bare blitt værende som en fin teori rundt bordet. Dette felleskapet med Jesus og andre har jeg også veldig lyst til at flere skal få en smak på, fordi jeg selv har smakt og kjent at det er godt.

Født og oppvokst på Jørpeland i ytre Ryfylke. Flyttet hjemmefra som 16-åring, klar for verden! 20 år senere, finner jeg meg selv boende på Jørpeland, kun et drøyt steinkast fra barndomshjemmet. Hvem skulle vel trodd? 

Som for de fleste av oss har livet bydd opp til både dans og sørge-sang, og noen veikryss har man stått i uten å kunne velge fritt hva angår retning og fart på det som skal skje i livet videre frem. I dag ser jeg tilbake på veien som ble som den ble, og kjenner på stor takknemlighet over at jeg får være akkurat her akkurat nå. Blant fjord og fjell og fine folk! 

De senere årene har jeg jobbet innen restaurant og turisme, men utdannelsen min er en ganske annen: bachelorgrad i teologi, pluss en sop-ihop-bachelorgrad i nordisk med innslag av friluftsliv og ski. I frykt for å bli fastlåst i kun ett yrke endte det visst opp i en slags hurlumhei-mix av godt og blandet...

Studiepoeng kan være fint å ha, men kanskje er det livet selv som har gitt meg de viktigste erfaringene og skapt det største engasjementet for det jeg ønsker å gi videre til andre. Jeg tror på en levende Gud, som har gitt meg et levende håp, og som ønsker å røre ved livet mitt i både medvind og motvind. Jeg tror på en Gud som bryr seg om, og som virkelig ønsker å ta imot oss og gjøre oss til hele mennesker, både ånd, sjel og kropp. Menneskelig og åndelig. 

Og jeg tror på en Gud som inviterer til fellesskap, med Ham og med hverandre. Gjerne rundt et kjøkkenbord, hverdagslig og ærlig.